• Creedence Clearwater Revival: Who’ll Stop The Rain

• B. J. Thomas – Raindrops Keep Falling On My Head

• Everly Brothers – Crying In The Rain

• Adele – Set Fire To The Rain

• Creedence Clearwater Revival – Have you ever seen the rain?

Noen som mangler?

Lover godt, gjør den ikke?

The Host er scifi-boken til Stephenie Meyer (jepp, hun som har skrevet Twilight-sagaen). Den har også solgt utrolig mye på verdensbasis og skal bli film.

Amerikansk premiere er satt til 29 March 2013, så det er fortsatt en stund til… Men det er lov å begynne å glede seg. I alle fall basert på traileren.

Hvis du ikke har lest boken, kan jeg godt anbefale den. Hvis du syntes at Bella Swan var selvutslettende, ja, da kan du glede deg til å møte Wanda, som er heltinnen i The Host. Hun tar selvutslettende til et bokstavelig nivå.

Hun spilles forsåvidt av Saoirse Ronan. Eller, Melanie Stryder spilles av Saoirse. Eller, det gjør forsåvidt også Wanda. Hvem som også spiller Wanda, eller Wanderer, kan jeg ikke finne ut. Og det er kanskje ikke så rart. Siden filmen fortsatt filmes.

Jeg er faktisk ganske overrasket over at traileren kommer allerede nå. Men det er virkelig et godt eksempel på hvordan illustrasjonsbilder eller stock-photos gir en god skremmende effekt.

***Spoiler-advarsel***

Den lysende ringen rundt pupillen betyr at mennesket er overtatt av aliens. The Host finner sted i fremtiden etter at altruistiske fremmede parasitter har fått til å ta over mye av den menneskelige rase. De har, som det nevnes i traileren også kurert sykdommer, satt en stopper for alle kriger og bare generelt gjort verden til et bedre sted. Postapokalyptisk scifi, men i en bedre verden?

De “nye menneskene” er utrolig creepy. Høflige, blide og creepy aliens.

Men det er også en motstandsbevegelse, en liten gruppe av folk som nekter å overgi seg til de utenomjordiske. Dette inkluderer en jente som heter Melanie Stryder, som er vår heltinne, sammen med alien’en Wanda.

Det høres kanskje litt kompisert ut, men det er det egentlig ikke. Men alt kan jeg heller ikke røpe.

Løp og kjøp boken, du rekker lett de 619 sidene før 29.mars neste år.

Her er min favoritt:

Men det er mange andre veldig artige og noen fine.

Filmen har premiere til helga og jeg har blogga om boken tidligere. Og her er den siste traileren:

Da fokuserte de på en klar historie, da fokuserte de på få av karakterene og det var nok action.

Nå har de for mange folk, for lite action og ingen klar historie.

Men jeg gleder meg for det! Jeg så jo hele sesong 1 med stor fasinasjon og jeg har lest alle bøkene, så det er kanskje ikke så rart.

Hva med deg?

Og i vinter kom de med en artig, men også korrekt analyse: Nå er det catvertisement som er greia!

Og det siste stuntet til Finn, viser at de har fulgt med i timen. Artig i kanskje fem minutter.

Resultatet var helt klart, med 67 prosent av stemmene til Ninja-Snøhvit, mot 22 prosent til Ess og 11 prosent til Treet.

Ninjasnøhvit

Tre

Ninjasnøhvit

Ess

Jeg er utrolig dårlig til å velge og klarer ikke bestemme meg for hvilken jeg skal kjøpe. Jeg har bare en padde, ser dere. Men kanskje dere kan hjelpe meg?

Jeg har funnet mine her, her og her og du kan finne flere hos Etsy.

Det har ikke lenger vært plass til noe annet.

Ikke bloggen heller.

Men jeg skal ikke slutte å blogge. Og jeg lever! Ingen grunn til bekymring.

Her er et p(a)usebilde så lenge:

Og kort sagt det jeg liker med Robin Hobb sine bøker er karkterfokuset. Jeg skulle kanskje ønske meg en enda større utvikling hos noen av dem. Men fokuset på karakterene driver handlingen framover.

The Liveship Traders-triologien

Jeg begynte med Liveship Traders-triologien og Ship of Magic, så da begynner jeg med den her også. Det er den aller verste begynnelsen på noen bok jeg noensinne har lest. Jeg begynte faktisk på den kanskje fem ganger før jeg kom forbi den første delen. Så hvis du blir litt satt ut av den, slik som jeg gjorde, hold ut, det blir bedre, mye bedre.

Triologien foregår sørvest for The Six Duchies (se under) i Bingtown. Fokuset er en familie som lever av å være sjøfolk på Liveships. Dette er et ganske uvanlig tema for fantasy (i alle fall det jeg har lest, foregår sjelden til sjøs), men fungerer veldig fint. Skipene er laget av et magisk treslag og livene deres er knyttet på godt og vondt til de som eier dem.

Du finner en god og mer detaljert anmeldelse hos Strange Horizons.

The Farseer-triologien

Dette er egentlig den første triologien i verdenen Realm of the Elderlings.

Kort sagt handler den om FitzChivalry Farseer, som blir trenet som assassin i et kongerike som heter The Six Dichies, mens hans onkel, Prince Verity, forsøker å vinne en krig mot et annet folk (The Red-Ship raiders fra The Outlands) som angriper og gjør folket om til Forged ones, dvs en slags zombie.

Lise Forfang Grimnes har skrevet en veldig god anmeldelse av den tredje boka, Assassin’s quest, på bloggen Knirk. Hun har også skrevet godt om de andre bøkene i serien: Assassins apprentice og Royal Assassin. (Jeg er mest enig med det siste innlegget så jeg begynner med det.)

Karakterutvikling. Ingenting er viktigere i god fantasy. Nå har jeg lest over 2000 sider om Fitz Chivalry, og hvis han skulle vært den samme på begynnelsen av bøkene som når siste side er bladd om, så ville det hele vært platt og kjedelig. Det som skiller god fantasy fra dårlig er karakterene.

The Tawny Man-triologien

Hvis du likte å lese om FitzChivalry og The Fool, så bør du også lese The Tawny Man som fortsetter fra The Farseer-triologien 15 år etter.

Den er ikke like god som den første triologien fra The Six Duchies, men hvis du vil vite hvordan det går med Fitz Chivalry så er det verdt det.

En mer detaljert anmeldelse av alle tre bøkene finner du hos Steven Wu.

The Rain Wilds Chronicles

Denne fortsetter i årene etter Liveshop Traders-triologien og går samtidig som The Tawny Man-triologien. Jeg har litt problemer med å velge min favoritt-triologi, men holder en liten knapp på denne. Og her kommer den fjerde boken Blood of Dragons i mai 2013…

Men liker du ikke drager er dette definitivt ikke boken for deg. Det er et par drager som slenger innom i de tidligere triologiene, men her er det drager på alvor.

Og hvis du ikke liker svært lange bøker hvor det skjer ganske lite, så er dette heller ikke boken for deg. Dette har vært mye av kritikken mot denne triologien. I tillegg er kanskje ikke karakterene i denne, særlig de to kvinnelige hovedpersonene så lette å like som i de tidligere triologiene.

Jeg liker fortsatt bøkene, men så liker jeg lange, litt treige bøker med personer som helst er spennende og ikke så nødvendigvis sjarmerende.

—

Og så slenger jeg med denne med på anbefalingskjøret når jeg først er i gang. Den får kvantumsrabatt eller noe:

Soldier Son-triologien

Robin Hobb har, i tilleg til de fire triologiene i verdenen Realm of Elderlings, skrevet en egen serie i en annen verden.

Serien følger livet til Nevare Burvelle, den andre sønnen til mann som nylig har blitt “Lord” i kongeriket Gernia. Vi følger hans forbredelse til, utdanningen ved og livet etter the Kings’s Cavalla Academy.

Den begynner veldig bra, men har helt klare merkverdigheter etter hvert. For eksempel synes jeg hele magien fungerer på en grusom måte; fett og sånn er ikke helt min greie, gi meg heller magiske sverd, ringer eller evner som ikke innebærer spising.

Men det er klart at jeg setter jeg særlig pris på miljøvern-aspektene i denne serien. Og i motsetning til bok en i Liveship Traders-triologien så har den første boken en fantastisk begynnelse.

Don't panic-håndklær av Biaph på Flickr (flickr.com/photos/biaph/5040106280/)

Det har nå gått en del år siden jeg første gang leste Haikerens guide til galaksen. Og enda litt kortere tid siden jeg så filmen på kino for første gang (og siden har jeg sett filmen på fjernsyn en gang eller to også).

Men det er likevel førsteinntrykket fra første lesing som har festet seg. Følelsen av å lese en bok som ingen andre, som kommer med nye elleville (for å bruke et tabloid-ord) påfunn for hver nye side, og med perspektiver på ting jeg aldri kunne tenkt meg selv.

Boka – eller rettere sagt hørespillet. For det var hørespill det først var – gikk på BBC 4 i
1978 før boka ble utgitt året etter. Siden fulgte fire oppfølgere, som har blitt beskrevet som
en trilogi i fem deler. Siden har det blitt teater, tv-serie, dataspill og kinofilm.

Handlingen er ikke veldig enkel å oppsummere, men jordboeren Arthurt Dent får hjelp til å
flykte fra jorda, siden den må tilintetgjøres for å gjøre plass til en intergalaktisk
motorvei. Arthur får hjelp av vennen Ford Prefect, som er med på å skrive Haikerens guide til galaksen, en håndbok om alt man trenger å vite for å haike rundt i verdensrommet. Dette er starten på bokserien, som følger de to rundt i verdensrommet.

Det veldig mange forbinder med den første boka er svaret på det ultimate spørsmålet – som avsløres å være 42.

“I checked it very thoroughly,” said the computer, “and that quite definitely is the answer. I think the problem, to be quite honest with you, is that you’ve never actually known what the question is.”
“But it was the Great Question! The Ultimate Question of Life, the Universe and Everything,” howled Loonquawl.”

Men dette er bare et av de mange utrolige krumspringene til forfatteren. Og evnen til
orginalitet og til å overraske for hver gang man blar om, gjør bøkene til en enestående
leseopplevelse.

Min favorittkarakter er nok Marvin – the paranoid android. En depressiv robot.

“Life,” said Marvin dolefully, “loathe it or ignore it, you can’t like it.”

Men alle karakterene er stort sett morsomme – og hvis man ikke synes de er veldig morsomme, så kan uansett kose seg med at de uansett er helt ulikt noe man har lest tidligere.

Og kanskje er det best å oppsummere med et Adams-sitat, som oppsummerer det absurde og geniale i hele serien:

There is a theory which states that if ever anyone discovers exactly what the Universe is for and why it is here, it will instantly disappear and be replaced by something even more bizarre and inexplicable.
There is another theory which states that this has already happened.