Under et halvt år før Stortingsvalget og bare et døgn før åpningen av Arbeiderpartiets landsmøte skjer katastrofen. Statsminister Jens Stoltenberg er sporløst forsvunnet.
I Arbeiderpartiet og regjeringen er det full panikk. Ingen må få vite at Jens er borte.
Klassekamerater. Anonym Forfatter på Kagge Forlag.
AP-sekretær Martin Kolberg setter i gang en dristig dekkoperasjon. Politiets Sikkerhetstjeneste bruker alt de har av ressurser for å finne statsministeren. I all hemmelighet kontakter utenriksminister Jonas Gahr Støre Dagbladets journalist Martine Aurdal. Han gir henne et oppdrag: Finn Jens!
Anonym forfatter har slått til igjen. Mannen som trodde han skulle bli avslørt etter tre uker etter sin første bok, har nå gitt ut en triologi. Han har sagt at grunnen til at han valgte å være anonym var at han ønsket fokus på bøkene og på seg selv som person. Grunnen skal være at han er lei av å være kjendis.
Det er skrevet utrolig mange artikler om mannen og bøkene. Mange, mange flere enn bøkene eller mysteriet fortjener. Men det er ikke et mysterium. Jeg merker så altfor godt hvordan det rykker i journalistnerven ved tanken på at det er noen der ute som har klart å lure seg unna alle de andre. Hvor fantastisk hadde det ikke vært å avsløre ham? (Ja, han er er en han.)
Og bøkene da, det er jo egentlig ønske-bøkene for journalister i kultur- og politikkredaksjonene i Dagbladet og VG. Her kommer det endelig en som sier det som det er. Som henger ut alle de pompøse folka de omgås dag ut og dag inn, men som de aldri egentlig kan slenge dritt om (hvis ikke det er skikkelig godt belegg for det) fordi (med mindre det er så godt belegg for det at de må forsvinne ut av maktens korridorer) så må de faktisk forholde seg til dem i morgen også.
Det disse bøkene gjør er å gi en gylden mulighet til å snakke dritt om mange av folka man ønsket å snakke dritt om. Elller noe. De gjør i alle fall narr av veldig mange. I den første boka nevnes det 150 personer fra det norske samfunnsliv (og jeg sitter ikke igjen med et godt bilde av noen av dem, egentlig).
Det er derfor mange anmeldelser og serier i de fleste medier der man prøver å avlsøre både bøkene og forfatteren. Alt for mange. For dette er hverken sant, viktig eller spesielt interessant. Det er på det beste litt morsomt (0k, det er ganske morsomt – til tider). (Og jeg er ingen kultursnobb, den eneste blogginnlegget jeg har skrevet om litteratur før dette har vært om Twilight – som jeg har lest alt for mange ganger.)
Jeg begynte å gjøre litt research på saken, før jeg bestemte meg for at det så mye annet jeg heller burde gjøre. Jeg tenkte imidlertid at jeg burde dele en del av dette med dere, for det kan jo hende det er noen av dere som ikke har noe bedre å gjøre, og da hadde det jo vært ok om vi fikk slutt på dette tullet og endelig fikk avslørt krabaten.
Dette er selvsagt basert på at alle som har uttalt seg til media har snakket sant og at journalistene har gjengitt dem riktig, noe som selvsagt kan gi en del feilkilder.
Etter å ha lest igjennom det meste (ikke alt) som har blitt skrevet om dette sitter jeg igjen med inntrykket av at dette er et av de best regisserte pressestuntene vi har sett på litteraturfronten i Norge. Disse bøkene hadde nok fått noe oppmerksomhet uansett (fordi de omtaler kjente personer (se på Se og Hør)). Men ikke på langt nær den oppmerksomheten de har fått rundt det faktum at forfatteren er anonym og bare venter på å bli avslørt.
Dette vet vi om han:
Det er en mann.
Han venter på å bli avslørt.
Dersom noen spør ham direkte, vil han innrømme det.
Rundt 25 av hans venner (ingen journalister) har allerede gjettet det.
Han har ikke tidligere blitt utgitt.
Han er sannsynligvis ung (under 40) og fra Østlandet.
Mediene kommuniserer med ham gjennom Facebook, Kagge og på e-post.
Han gik ut og avkreftet en politisk agenda da boken ‘Kongepudler’ ble karakterisert som en drittpakke mot Trond Giske.
Den eneste gangen han har følt for å stå fram er da kjente personer påstår å vite hvem han er uten å gjøre det.
Han har ikke jobbet ved Statsministerens kontor. Han kjenner få av dem han skriver om og snakker mer om dem som bekjente enn som venner. Han hevder å gjøre research ved å intervjue folk og ved å google det han vil skrive om. Han sier også at han er god på å lese kroppsspråk.
Hans motivasjon for å skrive bøkene er å avlsøre hvordan ‘det egentlig foregår’.
Han skal være en form for kjendis og ønsker ikke mer oppmerksomhet rundt sin person. Han står ofte på gjestelister på fester, men ‘liker å snike seg inn’. Han drikker seg aldri full og mener at dersom han ble en kjent forfatter måtte han gjøre det ofte.
Han er godt kjent i Larvik.
Han har aldri tatt Danskebåten.
Han ser opp til Lars Saabye Christensen.
Han jobber på kontor.
Disse personene har blitt foreslått, men har benektet det offentlig og i hvilke medier (ikke i noen som helst rekkefølge):
Kjell Terje Ringdal – kommunikasjonsperson (Dagsavisen)
Jan Thomas – medieperson (Dagsavisen)
Knut Haavik – eksredaktør i Se og Hør (Dagsavisen)
Vidar Kvalshaug – forfatter, journalist (Dagsavisen)
Henrik H. Langeland – forfatter (Dagsavisen og Dagbladet)
Reidar Mide Solberg – journalist (Dagsavisen)
Sigurd S. Rønningen – journalist (Dagsavisen)
Aslak Nore – forfatter, journalist (Dagsavisen)
Erling Kagge – forlegger og ekspolfarer(Dagsavisen)
Elisabeth Skarsbø Moen – kommentator, redaktør (Dagsavisen)
Ari Behn – Kongepuddel (Dagbladet)
Halvor Fosli – forlagsmann, redaktør (Dagbladet og NA24)
Stein Hernes – kommunikasjonsmann (Dagbladet)
Sverre Gunnar Haga – journalist, forfatter, kommunikasjonsmann (Dagbladet)
Eskil Engdal – journalist, forfatter (Dagbladet)
Lars Backe Madsen – journalist (Dagbladet og Dagsavisen)
Jens M. Johansson – journalist, forfatter (Dagbladet)
Hallgeir Opedal – journalist (VG, Dagsavisen og Dagbladet)
Knut Nærum – komiker, forfatter (Dagbladet og Dagsavisen)
Torgrim Eggen – forfatter (Dagbladet, Dagsavisen og NA24)
Jan Omdahl – skribent, kommentator (NA24)
Tarje Holtvedt – journalist (NA24)
Svein Tore Bergstuen – journalist, forfatter, kommunikasjonsmann(NA24)
Kjetil Try – reklamemann, forfatter (Dagsavisen og NA24)
Rolf Sønstelie – journalist (NA24)
Ingebrigt Steen Jensen – reklamemann, forfatter (NA24)
Anders Tvegård – journalist (NA24)
Jan Swensson – forfatter (NA24)
Fredrik Skavland – journalist, programleder (Dagbladet)
Herman Willis – forfatter (Dagsavisen og NA24)
Trygve Hegnar – redaktør (Dagsavisen)
Anders Giæver – journalist (Dagsavisen)
Harald Haave – redaktør (Dagsavisen)
Torbjørn Giæver Eriksen – Jens sin mann (Dagsavisen)
Dagfinn Nordbø – komiker (Dagsavisen)
Erling Lægreid – forfatter, journalist (Dagsavisen)
Odd Eriksen – politiker, flykaprerangriper (Dagsavisen)
Anders Hornslien – syndebukk (Dagsavisen)
Hans Rossine – teateranmelder, dramasjef (Dagsavisen)
Trond Giske – statsråd, kongepuddel (Dagsavisen)
Anne Holt – forfatter(Dagsavisen)
Hans Geelmuyden – kommunikasjonsmann (Dagbladet)
Henrik Steen – journalist (Dagbladet)
Are Kalvø – forfatter, satiriker (Dagbladet, BT)
Otto Jespersen – komiker (Dagbladet)
Thomas Giertsen – humorist
Ivar Hippe – journalist (ifølge Dagbladet)
Jon M. Hippe – Fafo, direktør (ifølge Dagbladet)
Runar Døving – sosialantropolog (ifølge Dagbladet)
Tom Stalsberg – journalist (Dagbladet)
Terje Svabø – kommunikasjonsmann (Dagbladet)
Jo Heinum – AP-mann (Dagbladet)
Anders Hærland – rådgiver (Dagbladet)
Kyrre Nakkim – politisk redaktør (Dagbladet)
Kjell-Erik Kallset – nyhetsredaktør (Dagbladet)
(Listen bærer preg av at journalistene ikke har tenkt utover egen bekjentskapskrets, ikke har stolt på opplysningene fra forlaget eller kunne tenkt seg at det var noen uten tilknytning til miljøene i bøkene som har skrevet dem.
Om bøkene:
Kongepudler solgte 39.000
Kindereggeffekten solgte 21.000
Klassekamerater er trykket i 5.000
Mye av kildene til informasjonen gjengitt her er Dagbladet sin artikkelserie på papir, Dagsavisen sine artikler på papir og noen VG-artikler og informasjon fra forlaget Kagge Forlag. Jeg har linket til de sakene jeg har funnet på nett, men fordi jeg har søkt via A-tekst kan jeg ha oversett noen. Gi meg linken hvis du har den, så legger jeg inn.
Les også:
Hmm… godt oppsummert. Blir spennende å følge med om han blir avslørt. Jeg tror det ligger rett rundt hjørnet. For øvrig syntes jeg han skriver godt, enkelt og velformulert satirisk. Selv om han kanskje ikke når helt opp til min satirikergud, Knut Nærum, har han mange gode personkarakteristikker og finurlige vendinger.
Jeg forholder meg forøvrig til kongepudler, som er den eneste av Anonyms bøker jeg har lest. Skal straks gyve løs på de neste.
Takk, jeg er usikker på om han blir avslørt da. Hvis han virkelig vil fortsette å skrive så har jo det å være anonym virkelig fungert for ham så langt.
Du antar alt for mye.
For det første er det egentlig ingenting som tilsier at vedkommende er en mann. For det andre sier h*n at h*n aldri tidligere er publisert under pseudonymet "anonym" og heller ikke under eget navn. H*n sier ikke at h*n aldri har blitt publisert. For det tredje sier h*n ikke at h*n ikke kjenner personene som omtales, bare at h*n kun anser et fåtall av dem som personlige venner, etc.,etc.
Tilbaketråkk: Krangler om å være Anonym | hannelk